Tekster
Godlyder
Kritikk av Solveig Lønmo (03.05.2010 | Sist endret: 17.11.2011)
Avgangsutstillinger er en sær sjanger. De spriker som få gruppeutstillinger, og er egentlig en samling soloshows. I tillegg dreier de seg om studenters eksamener – i dette tilfellet vises arbeider som representerer tre år med utdanning for 18 kunstnere, noe som utgjør 54 årsverk. Så hvordan anmelde en bachelorutstilling? Skal kritikeren skrive litt om alle kunstnerne, alle verkene, eller gripe an utstillingen som en annen gruppeutstilling og diskriminere fritt? Gratulerer til alle som én – her kommer et utvelgende blikk på resultatet «Sound Noise».
Kontrollert Patchworkism
Kritikk av Marit Kristine Flåtter (28.04.2010 | Sist endret: 17.11.2011)
Penn, saks og ukeblad. Portalene i Emma Wrights collager er core konstruktivisme, noe overraskende blandet sammen med pent utklippede mønstrede felt. Med Sør-Amerikansk folkekunst-aktig preg, om jeg ikke så feil. En referanse til Marius Enghs log cabin titlede quilttepper, kanskje.
Nekrolog: Marienborg Atelierfellesskap og Prosjektrom 2005 – 2010 (og om hvor lite kreativt offentlig-privat samarbeid kan være)
Kommentar av Daniel Slåttnes (18.04.2010 | Sist endret: 17.11.2011)
Ideen om et atelierfellesskap fødtes blant en gjeng nyutdannede akademistudenter i 2004 som stilte seg spørsmålet: Hva skulle man gjøre hvis løsningen ikke var å flytte sør eller vestover? Kunne man bli værende og jobbe som kunstner i Trondheim? Løsningen ble et gammelt lokomotivverksted på NSBs verkstedområde Marienborg, fem minutter med tog fra Trondheim Sentralstasjon.
Sorry for at jeg er så jævlig sårbar!
Kritikk av Erik Friis Reitan (19.02.2010 | Sist endret: 17.11.2011)
I utstillingen Re-Kriminalisert på Gråmølna Trondheim Kunstmuseum,presenteres arbeider fra Narve Hovdenakks videobaserte produksjon. Noen arbeider er av eldre dato mens andre er helt ferske. Tittelen henspiller på re-miksing, og Hovdenakks prosjekt går ut på å plukke fra hverandre og reorganisere sannheter og myter omkring skyld og skam i et kjønnsperspektiv. På sitt mest effektive oppnår arbeidene å generere en svært effektiv ambivalens overfor hvilke posisjoner vi skal tillegge figurene i videoene, også i forhold til vår egen rolle som betrakter.
