Tekster


Merci! Merde! Salut!

Omtale av Ingrid Krog Remmen (29.09.2010 14:11 | Sist endret: 15.11.2011 18:02)

Det lukter en blanding av tjære og røyk idet vi entrer Dreams Showbar. Lokalet er mørkt med bilder på veggene av unge halvnakne kvinner med lystig blikk. I midten av rommet er det en scene med to polestenger og rundt er det plassert stoler og bord. Koreograf Henriette Pedersen har valgt Trondheims triste og smakløse strippeklubb som arena for sin forestilling. Det er et godt valg, for både Dreams Showbar og performancen har noe kvalmende over seg og derfor matcher de hverandre på et merkelig vis.

Portrett av kunstnerens mor

Kritikk av Solveig Lønmo (29.09.2010 13:57 | Sist endret: 06.09.2011 12:43)

Med dokumentarsjangerens metoder og virkemidler får Hope Halls kunst en egen nerve av sannhet. Men hennes virkelighetssøkende tilnærming er ikke forsøkt uttrykt med objektivt blikk, for hun fokuserer ikke uten å føle – og avsløre. Dermed blir arbeidene dypt personlige.

Gråskalor och vitt med några starka färgklickar

Omtale av Marit Aronsson (27.09.2010 23:58 | Sist endret: 15.11.2011 18:03)

Gråskalor och vitt med några starka färgklickar. Så kan ens tappar och stavar på ett väldigt översiktligt sätt sammanfatta intrycket av Høstutstillingen som nu visas på Galleri KiT.

Se bilder fra utstillingen her.

Plakater og Politisamer

Omtale av Martin Ingebrigtsen (17.09.2010 15:50 | Sist endret: 15.11.2011 18:06)

Jeg har alltid likt gatekunst, spesielt når den er god. Jeg mener, det at sympatiske sjeler med spraybokser tar det på seg selv å pynte opp byen med sub-kulturell duftmarkering, er en fin ting i seg selv, men det blir ikke nødvendigvis kunst av det. Da er det noe annet med gatekunst som integrerer bybildet i seg selv - som gjennom et motiv klarer å tematisere, ikke bare sitt eget uttrykk, men veggen det står på, fortauet foran, buskene ved siden av, trafikken, bygningene, og fremfor alt, jeg som står og ser på. Det jeg liker er gatekunst hvis budskap helt basalt kan oppsumeres med; du er i en by - jeg er i en by - vi er i denne byen her, vi. For gatekunstens form er nettopp diskursiv. Den forsøker å ta tak i deg - den tilfeldigvis forbipasserende, vekke deg fra bydvalen og få deg til å huske at betongen rundt deg er menneskelig.

Ariadne, the Architect

Kritikk av Marit K. Lykken Flåtter (17.09.2010 15:33 | Sist endret: 24.05.2012 11:51)

Med Inception som bakteppe, fant jeg det betimelig å ta turen til Trondhjem kunstforening på andre siden av lyskrysset Prinsen/Bispegata. I anledning NTNUs 100 års jubileum går nemlig utstillingen Form og Farge gjennom 25 år, med bidrag av kunstnere som har undervist ved Institutt for byggekunst, form og farge. En motivasjon for å se utstillingen har også vært å undersøke om den kan vise seg å være mer enn en flat salgsutstilling. - Om den har mer å by på utover, nettopp form og farge.

Fragmenter i lavmælt samspill

Kritikk av Kristin Mandt Heim (13.09.2010 15:20 | Sist endret: 15.11.2011 19:44)

Trøndelagsutstillingen har tidvis vært omstridt, og vil nok alltid være det til en viss grad. Som en lokal versjonen av Salongen i Paris har dens form noen mindre heldige sider, men i det litt absurde og intense utstillingsformatet ligger også noe av dens styrke. Den fremstår som et kunstens sjøslag, et fortettet «her og nå».

Kleiva-Klangen

Kritikk av Line Ulekleiv (10.09.2010 18:06 | Sist endret: 15.11.2011 21:18)

Jan Erik Vold har uttalt om Per Kleivas titler at de ”har en egenartet lakonisk Kleiva-klang”. Det dagligdagse som råstoff for kreativ virksomhet er et fellestrekk mellom de to hedersmennene; Kleiva har også illustrert flere av Volds utgivelser. Denne musikalske innstillingen er på flere vis oppe i dagen i den store retrospektive utstillingen på Trondheim Kunstmuseum, engasjert og grundig kuratert av Cathrine Hovdahl Vik.

Pse opp!

Kritikk av Solveig Lønmo (25.08.2010 03:42 | Sist endret: 15.11.2011 21:25)

Pstereos visuelle kunstprogram ble på det beste underholdende og latterutløsende, når det innholdsmessig mislyktes i å nå konsertpublikummets oppmerksomhet.

Norges største samling

Artikkel av Marit K. Lykken Flåtter (16.08.2010 20:37 | Sist endret: 10.07.2012 18:22)

Kunst i offentlig rom er ikke sammenfallende med bronseskulpturer i dag, men det er heller ikke sammenfallende med fabeldyr utført i tre, stein eller stål. Så hvorfor er det så mange av dem i barnehagene i Trondheim? 

Avansert Kromatikk

Kritikk av Solveig Lønmo (07.07.2010 15:09 | Sist endret: 15.11.2011 21:29)

Per Formo ønsker «å lage noe aldri før sett». Han lykkes med det, og mere til, i sin visuelt slående og mildt sagt imponerende maleriutstilling.