Kritikk


De andres metode

Kritikk av Gustav S. Borgersen (05.02.2018 00:00 | Sist endret: 14.06.2018 11:17)

Det beste er nok heller å bare la verkene flyte inn i hverandre, glemme hva som er hvem, og ta det hele som en smått psykedelisk verksvandring der steiner og mineraler, myke fargerike plysjstoffer, plantevekster, sort-hvitt maleri samt kryptisk installasjonskunst fletter seg sammen.

Sameksistens i en mørk tid

Kritikk av Karianne Ommundsen (17.12.2017 11:02 | Sist endret: 14.06.2018 11:45)

Med biologen og cyborg-feministen Donna Haraway som omdreiningspunkt – i en utstilling hvor verkene glir over i hverandre på fikst vis - belyses en grunnleggende problemstilling som flere av de deltakende kunstnerne basker med: Hva anses som natur, for hvem, og til hvilken pris?

I museets irrganger

Kritikk av Gustav S. Borgersen (14.12.2017 09:33 | Sist endret: 14.06.2018 11:52)

Denne skjerpede tilstanden skyldes like mye den spatiale forvirringen som oppstår der man litt etter litt mister stedssansen.

Just The Two of Us

Kritikk av Markus Lantto (06.12.2017 10:20 | Sist endret: 23.05.2018 23:57)

Konstnären Carl-Oskar Linné talar visuellt tydligt. Också när han ställer frågor som ingen tycks kunna svara säkert på.

En litt tilfeldig dystopi

Kritikk av Eline Bjerkan (20.10.2017 07:53 | Sist endret: 16.06.2018 09:24)

Det er fristende – og kanskje uunngåelig – å vurdere utstillingen som en helhet. Spesielt når de ulike bidragene ender opp med såpass sammenfallende tematikk som her. Les En litt tilfeldig dystopi. 

De enkelte bestanddeler

Kritikk av Gustav S. Borgersen (23.08.2017 11:02 | Sist endret: 19.06.2018 17:14)

Det ligger ikke så rent lite anerkjennelse i handlingen når et element som disse stålplatene fra et industribyggs eksteriør oppdages, oversettes og løftes inn i institusjonen Kunst.

Dype røtter

Kritikk av Gustav S. Borgersen (19.06.2017 12:21 | Sist endret: 19.06.2018 19:03)

Iver Jåks’ i utgangspunktet robuste, forandringsorienterte arbeider spilte en gang rollen som nybrottsverker som perforerte grensen mellom tradisjonelt (kunst)håndverk og samtidskunst. Nå utgjør de kanoniserte deler av fortellingen om hvilke nyanser begrepet om «norsk samtidskunst» har. For det internasjonale kunstpublikum ved årets documenta 14 i Kassel understrekes dette med tydelighet: De røffe, taktilt orienterte materialsammensetningene danner skulpturer som nå er urørlige for publikum, like urørlige som de er viktige for fortellingen om en såkalt norsk kunsthistorie.

Ved veis ende

Kritikk av Martin Palmer (10.06.2017 10:49 | Sist endret: 19.06.2018 19:20)

Kvalitetsreformer har for lengst nådd kunstfagene og i følge regjeringen skal de nyutdannede kunstnerne kunne «inspirere, glede, forskjønne, provosere, ryste, fabulere, kommentere, skape debatt, stille spørsmål, fremme ettertanke, peke på uvante løsninger og lansere nye veier i mellommenneskelige forhold.» Det er altså ikke helt  uten forventninger at man går og ser avgangsutstillingene på NTNU. For å komplisere det hele valgte Martin Palmer å pløye seg gjennom både Bachelor og Masterutstillingen dette året. Resultatet ser der her. 

Hårfin balanse

Kritikk av Gustav S. Borgersen (18.04.2017 18:28 | Sist endret: 19.06.2018 20:28)

Det er i det hele tatt litt av en bragd at utstillingen klarer å fordeles innenfor to såpass forskjellige visningsatmosfærer uten at den rives over på midten.

Den relasjonelle teknikkens vesen

Kritikk av Martin Palmer (22.03.2017 11:14 | Sist endret: 21.06.2018 23:59)

Vårt stadig sterkere avhengighetsbånd til teknologien kan oppleves uoversiktelig og fremmedgjørende. Og samtidig som det påvirker arbeidsmarkedet skjer en frigjørende prosess idet arbeidet med å utføre repetative, robotiske oppgaver overlates til maskinene. Utstillingen Hyper Relation kuratert av Katarina Marthinsen forsøker å gå inn i denne kompleksiteten.