Kritikk


Ved veis ende

Kritikk av Martin Palmer (10.06.2017 10:49 | Sist endret: 19.06.2018 19:20)

Kvalitetsreformer har for lengst nådd kunstfagene og i følge regjeringen skal de nyutdannede kunstnerne kunne «inspirere, glede, forskjønne, provosere, ryste, fabulere, kommentere, skape debatt, stille spørsmål, fremme ettertanke, peke på uvante løsninger og lansere nye veier i mellommenneskelige forhold.» Det er altså ikke helt  uten forventninger at man går og ser avgangsutstillingene på NTNU. For å komplisere det hele valgte Martin Palmer å pløye seg gjennom både Bachelor og Masterutstillingen dette året. Resultatet ser der her. 

Hårfin balanse

Kritikk av Gustav S. Borgersen (18.04.2017 18:28 | Sist endret: 19.06.2018 20:28)

Det er i det hele tatt litt av en bragd at utstillingen klarer å fordeles innenfor to såpass forskjellige visningsatmosfærer uten at den rives over på midten.

Den relasjonelle teknikkens vesen

Kritikk av Martin Palmer (22.03.2017 11:14 | Sist endret: 21.06.2018 23:59)

Vårt stadig sterkere avhengighetsbånd til teknologien kan oppleves uoversiktelig og fremmedgjørende. Og samtidig som det påvirker arbeidsmarkedet skjer en frigjørende prosess idet arbeidet med å utføre repetative, robotiske oppgaver overlates til maskinene. Utstillingen Hyper Relation kuratert av Katarina Marthinsen forsøker å gå inn i denne kompleksiteten.

Om landskapene treffer

Kritikk av Hjørdis-Linnea Myhre (13.03.2017 08:52 | Sist endret: 21.06.2018 23:00)

Så i asken, slik at ingenting går tapt behandler med ulik intensitet den absolutte trangen etter å være i begivenhetenes sentrum og fange øyeblikket. Les kritikken Om landskapene treffer.

Norge i rødt, gult og blått

Kritikk av Hjørdis-Linnea Myhre (20.02.2017 21:08 | Sist endret: 06.07.2018 22:26)

Det er særlig spoken word, aktivisme og samtaler som preger kunstprogrammet under Tråante 2017 og som lanseres under fanen Show Me Colour; Resist, Stand Up, Advocate. Trer man litt til side finner man to små, viktige separatutstillinger av henholdsvis Synnøve Persen og Geir Tore Holm. Hjørdis-Linnea Myhre har vært å sett disse.

Handlingsmettet hokuspokus

Kritikk av Eline Bjerkan (09.02.2017 11:41 | Sist endret: 20.06.2018 23:08)

Der interaktivitet kan sees på som en parallell til det å være aktiv, kritisk og undersøkende, egenskaper vi sårt trenger i et stadig mer post-faktuelt samfunn, er utstillingen Deltagelse på Trondheim Kunstmuseum på sin side en invitasjon til lek.

Det retrospektive maleriet

Kritikk av Øyvind Rongevær Kvarme (24.01.2017 09:38 | Sist endret: 06.07.2018 22:34)

Det trondheimske utstillingsåret 2017 startar med tre unge, malande menn og Øyvind R. Kvarme benytter høve til å guide oss gjennom Det retrospektive maleriet.

Den politiske kroppen

Kritikk av Hjørdis-Linnea Myhre (31.10.2016 17:49 | Sist endret: 20.06.2018 22:37)

Utstillingen som helhet, med sitt feministiske og politisk spissede innhold, sender signaler om hvordan kunsthallen ønsker å plassere seg i tiden som kommer. En ny kunstæra kan derved begynne.

Bryte ny mark

Kritikk av Marit K. Lykken Flåtter (20.10.2016 08:44 | Sist endret: 23.05.2018 22:34)

Mens de fleste har øynene festet mot utviklingen av sentrumsområdene og lar seg både henfalle til og ledes av konkurransekakafonien hos det servicesmindede bytilbudet (Kunsthall her, Litteraturhus der), velger andre å trekke seg ut og vekk fra det som alltid er tilgjengelig, der alt er innenfor rekkevidde.

Hannah etter i sømmene

Kritikk av Hjørdis-Linnea Myhre (17.10.2016 10:57 | Sist endret: 07.07.2018 08:27)

Kunstnerne som deltar i årets internasjonale Hannah Ryggen-triennale står i en ryggensk tradisjon i den forstand at de benytter håndverksteknikker for å ytre seg politisk.