Kritikk


Tv(e)tydig TV-serie

Kritikk av Martin Palmer (21.04.2016 12:03 | Sist endret: 07.07.2018 22:11)

I Melanie Gilligans The Common Sense satt til en nær fremtid er hele 70% av befolkningen arbeidsledige som følge av teknologiske nyvinninger. Den fascinerende TV-serien beskriver ulike konsekvenser av at "The Patch", implantatet som lar menneskene dele følelser i sanntid, er blitt allemannseie. Les kritikken.

Ooops! Fanget av konvensjonene

Kritikk av Gustav S. Borgersen (07.04.2016 12:44 | Sist endret: 07.07.2018 22:12)

Cover with the Moon er et narrativt rom som inviterer til en slags arkeologisk utforskning, med referanser som kan lede deg en viss vei, for så å stoppe opp, med frustrasjon som effekt.

«Fly Me to the Moon»

Kritikk av Øyvind Rongevær Kvarme (29.03.2016 15:34 | Sist endret: 07.07.2018 22:17)

Det at mennesket om få år skal busetje seg på planeten Mars opplevast liksom ikkje som noko framand science fiction. Denne futuristiske tanken er allereie ladd med fortid og historie; det ligg ei fortelling mellom i dag og 1960-talets romforsking.

Eit rom å flyte ut(over) i

Kritikk av Øyvind Rongevær Kvarme (23.02.2016 15:42 | Sist endret: 07.07.2018 23:19)

I eit saumlaust samarbeid av ulike verkemiddel rører filmen seg mellom det humoristiske, vakre og til tider såre; og balanserer desse ytterpunkta i eit kort og enkelt, men dyktig redigert, filmstykke.

Herfra til hit

Kritikk av Martin Palmer (22.01.2016 10:50 | Sist endret: 08.07.2018 09:08)

Verket ser ut som et tredimensjonalt nærbilde av en Seurat eller Signac, men gjenskaper i virkeligheten et utsnitt av en sommerfuglvinge. Eller mer presist, en norsk møll.

3.141 592 653 589 793 238 462 643 383 279 50, osv.

Kritikk av Martin Palmer (24.11.2015 10:30 | Sist endret: 08.07.2018 17:17)

Beret Aksnes´ arbeider spiller på den ufattelige uendeligheten som omgir oss, og vår dertilhørende begrensede fatteevne.

Historie i svarthvitt

Kritikk av Eline Bjerkan (17.10.2015 13:05 | Sist endret: 09.07.2018 08:22)

Christina Leithe Hansens landskapsmotiv gjør seg til herre over det som representeres.

Forstyrrede linjer

Kritikk av Gustav S. Borgersen (09.10.2015 12:09 | Sist endret: 09.07.2018 08:39)

Knut Åsdam klarte å skape industrimagi i førsteetasjen for to år siden – ovenikjøpet i den absolutt dårligste passasjen i huset, i en trang gang. Les om hvordan årets Lorck Schive-nominerte har valgt å fordele Kunstmuseet seg i mellom.

Verks lekne alvor

Kritikk av Hjørdis-Linnea Myhre (08.09.2015 15:35 | Sist endret: 09.07.2018 21:47)

Hverdagslige fortellinger som råmateriale, et outrert sceneutrykk og en scenografi som blir til mens publikum sitter å ser på.

Synleg blindsone

Kritikk av Øyvind Rongevær Kvarme (03.09.2015 08:04 | Sist endret: 09.07.2018 21:57)

– Me er alle ein del av spetakkelet. Øyvind Rognevær Kvarme har sett I Nasjonalmuseets blindsone på Trondhjems kunstforening.