Tekster Jeg er Festen | ArtSceneTrondheim

Jeg er Festen

Kommentar Av Marit Kristine Flåtter (25.10.2010 | Sist endret: 07.09.2011)

Det sosiale aspektet ved festen har blitt repetert i det uendelige og kan gjøres i hvilken som helst setting som overhodet mulig, med samme effekt. Folk får billig øl. Folk drikker øl, folk får for mye øl. Folk går hjem. Fylleangsten dagen derpå er (heldigvis) betalt, men inngår tilfeldigvis i et kunstprosjekt. Og hva så? Øl som lokkemiddel er ikke interessant nok, som kunst.

Å være flue på veggen hvis sex, intriger, vold og trønderfylla utspiller seg på Trondheim Kunstmuseum kan derimot være interessant. Spesielt når det påståtte twitter- og reklamegeniet, Ståle Gerhardsen, med tillatelse fra Fylkeskommunen; «vi må bruke opp disse kulturådpengene vi fikk for Samtidslaboratorium II», i samarbeid med formidlingsansvarlig Jon-Arild Johansen og Trondheim Kunstmuseum, - tilfører klimakset å pakke det inn i overvåking, interaksjon og hyper-integrering. Da begynner man å se konturene av et veldreid konsept.

Vi utsetter oss selv for «illusjonen av engasjement» hele tiden, for eksempel når man bare må følge med Mesterkokk på TV3 og freaknyheter på TVNorge. Å engasjere seg når familietragediene i den vellykkede filmen Festen (- ja, festen!), av danske Thomas Vinterberg rulles opp, kan også ha tilsvarende emosjonell effekt på publikummere. |Festen| på Trondheim Kunstmuseum fredag natt, kunne vært et sexy samtidslaboratorium hvis arrangørene hadde skjønt å spille på dette. «Hei, Big Brother, vi tar'n lenger» kunne vært proklamert. I stedet får man servert en unnskyldende: «ja, men dette handler altså om migrasjon.» Dårligere forhold mellom idé og konsept skal man lete lenge etter. Gjennomføringen av det viktigste elementet og det som skulle løfte det utover å være en skygge av et relasjonelt prosjekt, skulle dessverre også vise seg å feile.

Arrangørene av Festen består både av en grafisk designer (Gerhardsen) som er bevandret i viral markedsføring og dessuten en erfaren bruker av sosiale medier for ulike konsepter. Verdt å nevne er livsstilsbloggen HG80, som i starten, skittent nok hadde skjult avsender: kjøpesenteret Mercur, samt twitterprosjektet under musikkfestivalen Pstereo. De «kvalitetene» han dermed bringer inn i prosjektet i tillegg til kunstmuseets mann, (Jon-Arild) som arbeider som formidler på stedet gjør at forventningene til at det inter(nett)aktive elementet ved arrangementet er velbegrunnede.

Sosialt Pladask.

- Et av få høydepunkter for de virtuelle gjestene på Festen

«Vi har ikke lyd!» ble det poengtert av en seer på nettstedet allerede ti minutter etter åpningen. «Kom hit da!» svarer Festen, - og taper allerede da, 50 kikkere, til fordel for Nytt på Nytt, Brukbar eller dirtysluts.com. Arrangørenes selvmotsigende melding viser at de allerede her har blitt forført av den suggererende stemningen. Dermed smekker de igjen døra for interweb-deltagerne, som etterlates lost in space.

Rikskanalen NRK er kjent for å gjøre «live-opplevelser» bedre i stua enn på location. Sammenligningen er selvfølgelig i en helt annen budsjett- og underholdningsklasse, men Festen burde også hatt en regi eller plan med hvordan gjennomføringen av streamingen var tenkt å skulle fungere. Foruten at lyden ikke virket, opplevdes det som om ingen hadde ofret en tanke på hva poenget med denne funksjonen skulle være. Teknisk feil kan faktisk skje, men igjen, prosjektet var svært avhengighet av teknikken for å være relevant som et kunstprosjekt.

Virituelle gadgets, hva så.

På Festens nettside kunne altså hjemmekikkere og deltagere på stedet, chatte og kommentere hva som skjedde samtidig, ved å koble seg opp via facebook, twitter eller mobiltelefon. Et delvis skjult overvåkningskamera filmet på direkten, og nettsiden med chatten ble også projisert på en av veggene i festlokalet.

Voyeuristene blant stream-titterene på Festen vil sikkert ikke ytre så mye selv i utgangspunktet, men hvis samspillet fungerer kan også disse fristes eller overtales til å utlevere seg. Gjennom god planlegging og gjennomføring, (og ikke minst ta høyde for tekniske feil) kunne de 100 virtuelle publikummere hatt en bedre Fest. Vi kunne dessuten vært involvert gjennom skype, eller hvorfor ikke en form for Chatroulette? I det minste burde vi fått anledning til å utlevere oss selv i større grad enn det vi fikk mulighet til, kneblet som vi var til korte one-linere a la statusoppdateringer på twitter: «halla, jeg er her også!»

Flere kameraer og gjennomtenkt regi, i stedet for panorering og vimsete filming for liksom å illustrere at nå var det action etterfulgt av passive oversiktsbilder, kunne gjort hjemmesitterne til et aktivt element i (illusjonen av å være på) Festen. Slik kunne man videre oppnådd at hverken deltagerne på festen eller hjemmechatterne skulle kunne være trygge for mulig overvåking eller utlevering. Det er overraskende at arrangørene på sin side ikke var bevisste på dette, eller klarte å utnytte det bedre. Ved ikke å være klar over potensialet i interaktivitetsaspektet, spilte de seg selv ut på sidelinja og ble statister i sitt eget oppsett.

«I am fine, your are alright and everyone is happy.»

På chatten var frustrasjonen til å ta og føle på. Saklig kritikk ble møtt av Festen med stillhet, irrelevante diskusjoner med; «kan dere ikke snakke om migrasjon, i stedet for å snakke om fiskepinner til middag». Noe som beviste at vi var velkomne, om og hvis vi gjorde oss selv nyttige(re) for prosjektet. Forsøk på sextalk ble avvist med «Nakenhet tar vi off camera». Hvorfor så oppgitte og tekkelige når konseptet er fest? For å gjøre misforholdet større ble overfladiske og selvtillitsoppbyggende meldinger twitret fra Festen; «everyone is happy here».

Det kan være en vakker spin off-effekt at man i løpet av få timer kan miste 5 facebookvenner fordi man spammer ned veggen deres mens man reklamerer for og slakter Festen på en og samme gang, men når samspillet mellom Festen- arrangørene og dens kikkere ikke fungerer faller merverdien av referansemarkedsføringen for sitt eget grep.

Som ArtSceneTrondheim oppsummerte på chatten, etter å ha holdt ut i 5 timer på Festens inaktive live-site, ble resten av de 40 utholdende nerdene i stedet vitne til en interaktiv opplevelse, tilsvarende moro som å henge på kjøpesenteret Trondheim Torg. Uten lyd, vel å merke.

Relaterte artikler

Homeboy, Poster boy (Kritikk)
Tenketank for tomme tanker (Kommentar)
The Indians are Coming (Kritikk)
TKM vs. Marius Amdam: Sacro et Profano (Kritikk)
Potensiell Tæring (Kommentar)
Forløsende skifte (Intervju)

26 Comments

Anonym festdeltager: on 25.10.2010

Når det går securitasvektere rundt med kost og støvbrett og feier opp knuste ølflasker blir det litt for tydelig at gjennomføringen ikke svarer til forventningene. Tror ikke det var noen som fikk danset seg inn i kunsthistorien i løpet av Festen på Trondheim kunstmuseum, dessverre.

<Anonymous>: on 25.10.2010

Det her må være det kjedeligste jeg noen gang har lest, bortsett fra bloggen til hun der Stine Marie fra Paradise. Noe så utrolig forutsigbart skrevet - og du kaller deg kunstner? Dette er da dobbelt så enkelt og forutsigbart som den mye omtalte Festen. Alt det du har skrevet her, er omtrent det alle har tenkt før deg, uten at vi trenger å spre denne ederen og gallen for det. Alle har laget en fest før unge Gerhardsen og alle har drukket billig øl før også. Hvorfor er ikke det lyriske innslaget til Trond Wiger nevnt i denne posten? Hvorfor er ikke ferdighetene til Thomas Brodda og Chris bak vinylspillerne nevnt? Hvorfor er ikke kunstprosjektet til Erik Tidemann nevnt? Fordi du kanskje var mer opptatt av å gå rundt på Festen og twittre om hvor kjipt det var. Var det ingen som tok bilde av deg kanskje? Hvem er det som er opptatt av kunst, og ikke sosiale medier nå? Ikke du i alle fall. Du dro dit som alle andre, av ren nysgjerrighet. De klarte å få oppmerksomheten til mange i en tid der det ikke er enkelt,og fange alle som ville se og bli sett. Du er en av de. Det handler om å kose seg på fest - jeg gjetter ganske hardt at du er en av de som ikke klarer det. Lenge leve hykleriet!

Pia Biermann: on 25.10.2010

Imponerende å ha holdt ut i hele 5 timer som misfornøyd, inaktiv festdeltager. Ikke like imponert over den researchen du har gjort ellers har gjort i forkant av denne bloggsaken.

Du henviser til Ståle Gerhardsens virale kompetanse og nevner da to ulike eksempler, tydelig uten å ha satt deg godt nok inn i hva du referer til. For det første - det såkalte twitter-stuntet som Ståle Gerhardsen gjorde for Pstereo fant sted på Facebook. Stuntet het "Ståles Status", og spilte på nettopp statusoppdateringer på nevnte plattform.

Det andre du velger å trekke inn er livstilsbloggen HG80.no, med Mercur som avsender. Som senterleder for Mercur og ansvarlig redaktør for nevnte livsstilsblogg, så finner jeg din innblanding av HG80.no i din Fest-slakting særdeles besynderlig. Det er helt korrekt at Gerhardsen gjennom sitt virke i UREDD Designkontor var involvert i den kreative prosessen med utvikling av Mercurs profilendring sommeren 2008. Hjemmeside med integrert blogg ble designet av UREDD og programmert av InCreo - helt fra scratch. Men oppdragsgiver, regissør og således ansvarlig for hele prosjektet er undertegnede.

Du må gjerne mene at det var skittent at vi i en beta-fase ikke gikk ut med at HG80 (hg80=grunnstoffet kvikksøl = Mercury) var direkte linket til Mercur som kjøpesenter. Den diskusjonen tar jeg mer enn gjerne. Men trekke dette inn i argumentasjon mot dette prosjektet, finner jeg sjeldent uproft og helt ut av kontekst.

<Anonymous>: on 25.10.2010

Jeg er enig i slakten av festen som ett kunstprosjekt! ta av dere kompisbrillene og tål å lese kritikk, uten å personlig bli tråkka på tærne!
Jeg synes det kunstneriske ble syltynt, tørt og kjedelig!
Selv om festen var fin!

<Anonymous>: on 25.10.2010

Jeg er ikke kompis, og jeg kan si meg enig i at når noe blir hypet over så lang tid, så skaper det visse forventninger som kanskje ikke ble innfridd. Poenget med min kommentar (Jeg endte desverre som anonym isted, det var ikke meningen, liker gjerne å stå for det jeg skriver) var at i posten så ble faktisk ikke de kunstneriske innslagene nevnt, heller chatroulette og "bigbrother-effekten". Synes det er topp med konstruktiv kritikk, men i denne posten fant jeg desverre ingen. Mer en premenstruell irritasjon. Med fare for å gjenta meg selv: Hvorfor ingen kommentar på det Trond Wiger ropte ut? DET er kunst. Og det glemte denne bloggeren å nevne. Kjente egentlig bare et lite snev av jantelov her. Forresten så synes jeg at det å kose seg på fest og ikke bry seg om de sosiale kanalene rundt seg, er kunst. Som Gode Ord Dør Sist sier: "I en verden full av stress e æ timeglass som velte". Og det var det mang festdeltakere som klarte. Å huske de små, fine momentene.

marit k flåtter: on 25.10.2010

Understreker at kommentaren ikke er ment å ta temperaturen på en gøyal fest for de som kanskje har misoppfattet det. Min rolle som skribent her var å skrive en kritikk utifra at konseptet Festen ble lansert og gjennomført som et relasjonelt kunstprosjekt. Jeg valgte å ta for meg det som jeg oppfattet som det mest iøyenfallende av konseptet i kunstsammenheng. Med dette utgangspunktet er det urelevant å kommentere innslagene på festen, som jo også er en form for rekvisitter i det overordna konseptet. (uten lyd, vel og merke, er det faktisk helt umulig å si noe om dem).

Grunnen til at undertegnede "holdt ut" i 5 timer, som Pia Biermann undrer seg over, er rett og slett for at jeg tar prosjektet og intensjonene bak det seriøst. Ville vært dumt å være på jobb i ti minutter og arrogant å slå av streaminga fordi lyden ikke virker. Da ville jeg dessuten måttet ha forkastet prosjektet før arrangørene hadde fått sjangs til å vise hva de er god for.

Biermann lurer videre på hva alt dette har med hverandre å gjøre. I kunstfaglig sammenheng, drar man ofte fram tidligere erfaring hos kunstneren(e) man anmelder en utstilling av. Tilsvarende det man gjør i reklamebransjen, ved at man viser til tidligere prosjekter man har gjort når man frir til nye kunder. Derfor er det helt naturlig å trekke inn Ståle Gerhardsen tidligere erfaring, som jo i dette tilfelle også handler om å bruke sosiale medier enten det er for å lokke publikummere til kunstmuseet eller til kjøpesenteret.

På samme måte som Biermann gjør nå, ved å poengtere hva denne tall og bokstavkoden, altså navnet til bloggen betyr, for de av oss som har stusset på det.

Biermann understreker forresten bare poenget mitt ved å utdype Pstereo-prosjektet Gerhardsen gjorde, uten at jeg forstår hvorfor hun har ansvar for å forklare dette, da hun presenterer seg i ærend som senterleder her. Det hun likevel har rett i er at det var klønete av meg å ikke ta en ekstra research for å dobbeltsjekke hvilken kanal han gjennomførte prosjektet sitt gjennom; facebook, ikke twitter.

Jeg setter ikke integriteten til Ståle Gerhardsen i tvil, for arbeidet har gjort for Mercur. Det at bloggen skittent nok hadde skjult avsender i en periode faller jo på avsenderen, altså hovedsaklig dere. Det er en stund siden diskusjonene om denne typen markedsføring har versert i media, så vi trenger ikke gå inn på det. Men det å skylde på at man i en beta-fase ikke helt vet hvilket ben man står på registreres.

Pia Biermann: on 25.10.2010

Jeg synes det er en god regel å skille snørr og bart, men i denne saken her synes jeg det ble i overkant mye snørr i barten.

Ståle Gerhardsen som privatperson og kunstner er avsender bak både Pstereo-stuntet og den omtalte Festen, mens Mercur og undertegnede er ansvarlig for HG80. At Gerhardsen som en del av UREDD var engasjert i prosjektet Mercur, kan jeg fortsatt ikke se har noen relevans her. Jeg holder fast ved at jeg oppfatter det som fullstendig upassende at vår blogg å bli trukket inn i denne debatten.

Det vitner om en sjelden arroganse å avslutningsvis avfeie de utidige påstandene du kommer med. At du bruker din rolle og stemme til å kaste ut av deg utsagn som "denne typen reklame", uten å gi noen saklig begrunnelse eller utdyping blir bare fryktelig trist. Denne formen for regelrett skittkasting trodde jeg en seriøs aktør som Art Scene Trondheim holdt seg for god til. Så feil kan man desverre ta.

Sola på hauen: on 25.10.2010

Det er vel snarere en kritikk av selve kunsten her Marit driver med, å ingen skitt-kasting for skitt-kastningens skyld.

Noen ganger fungerer kunst-prosjekter bare ikke. Selvom menneskene bak sikkert er fine folk de.

Sola på hauen: on 25.10.2010

marit k flåtter: on 25.10.2010

Oppfatter det som et forsøk på sensur at du bruker din rolle som senterleder for å prøve å begrense omfanget av eventuelle negative beskrivelser av en reklamemetode som er gjennomført hos din bedrift. Du har i den posisjonen ingen mulighet til å påvirke hvor eller hvordan en blogg skal kunne finne på å omtales. At du ikke liker det er en annen sak.

Hvis du forøvrig lurer på hva ArtSceneTrondheim står for, så er det profesjonell uenighet, diskusjon og kritikk av kunst.

Pia Biermann: on 25.10.2010

Nå synes jeg snørret renner enda lengre inn i barten jeg. Jeg synes det er beklagelig at du benytter deg av såpass ufine taklinger i forsøket på å få frem det du egentlig ønsker å belyse, nemlig relevansen av Gerhardsens prosjekt sett i et kunstperspektiv.

Ønsker du en diskusjon om reklame og kommunikasjonsvirkemidler - så tar jeg gjerne den. Men hva den har her å gjøre kan jeg ikke forstå. For som du selv så fint poengterer - ArtSceneTrondheim står for profesjonell uenighet, diskusjon og kritikk av kunst. Ikke kommunikasjon og reklamefaget.

Sara Noelani Müller: on 25.10.2010

det ser ut som noen av kommentarskriverne ikke har forstått at tekstforfatteren beskriver FESTEN som deltager på "utsiden", dvs basert på inntrykk gjennom streamingen av festen og fortløpende meldinger/kommentarer av festdeltagere. jeg som også har stått på utsiden av festen denne kvelden (ufrivillig som sådan), er helt enig i hennes påstand om at prosjektet var helt avhengig av en teknikk som fungerer! Noe den dessverre tydelig ikke gjorde. Lyden manglet og kameraet ga inntrykk av å være et dårlig webkamera - mens det i dag finnes kameraer som gir fantastiske bilder. Jeg hadde gledet meg til å følge FESTEN på nett - men kan bare vise til en brøkdel av forfatterens utholdenhet.
Festen var helt sikkert fin og gøy - jeg har hørt mange som har sagt at de har kost seg masse! Men teknikken fungerte altså ikke, og det ble det ikke noe kult (like kult som å se bilder fra et overvåknigskamera fra Trondheim torg kanskje :) )- og stuntet til Erik osv. (som sikkert var bra) fikk vjeg ikke med oss uten lyd og mørkt og dårlig bilde.
Og da ble jo noe av poenget med de sosiale mediene borte.
Jeg synes imidlertid det er greit at festen markerer seg som et kunstprosjekt. FLuxus happeninger på 60tallet ble ikke streamet heller og var sikkert kule og absolutt kunst. Poenget med et utvidet kunstbegrep er nettopp at livet selv kan erfares som kunst. Diskusjonen som er spennende er om det er BRA kunst. Ikke for oss som satt hjemme i hvert fall.

Kari Kirvesniemi: on 26.10.2010

Jeg forstår ennå ikke hvorfor ingen har kommentert de faktiske kunstneriske innslagene. At folk koser seg på fest med billig øl er et billig faktum, men kan man bedømme "kunstutstillinger" ved å holde seg hjemme?

Jeg bare spør altså.

Kunst er det som får deg til å tenke over livet, underholdning er det som får deg til å glemme det.

Jeg er fremdeles ikke uenig med noen her, bare synes det er trist at det lille som skjedde på Festen ennå ikke er belyst i en diskusjon om hva som er kunst og reklame.

Sara Noelani Müller: on 26.10.2010

jeg er enig med deg kari - det kunne vært interessant å høre hvordan de "kunstneriske innslagene" var. eller hvordan utstilingen av det som er igjen av festen er - men det er ikke poenget med teksten her.

FESTEN ble annonsert som noe annet enn "en vanlig fest med kunstneriske innslag". det som skiller den fra andre fester, er at "alle i hele verden kan delta på den" - gjennom spredningen av den på diverse sosiale mediekanaler. og det er nettopp her det konseptuelt mest interessante og muligens også nyskapende ved prosjektet ligger.
artikkelforfatteren har valgt å fokusere på dette aspektet ved å forsøke å delta på festen kun gjennom sosiale mediekanaler og konkluderer med at det ikke fungerte, fordi hun bl. annet ikke ble tatt alvorlig på chatten (ved å få meldinger om å komme seg til festen f.eks.)

det betyr ikke at selve festen på kunstmuseet ikke var gøy eller at musikken, innslagene, dekorasjonene m.m. var dårlige, bare at den delen (som på et vis var den delen som skillte festen fra hvilken som helst annen fest) ikke fungerte. (om det skyldes for dårlig teknikk eller et for lite gjennomtenkt konsept, for dårlig deltagelse osv. er jeg usikker på).
jeg syntes selv konseptet var interessant, en fin idé! men FESTEN var nok best som fest IRL

pernille elida fjoran: on 26.10.2010

I denne sammenhengen, slik festen ble lansert i pressemeldinger skulle det holde å være hjemme.
Det skulle være likeverdig å følge med på streamingen og chatten da man selv ble en del av kunsten og en del av Festen.

Glassmedmelk: on 26.10.2010

Jeg lurer også på om Biermann hadde regien på dette kunstprosjektet.

http://www.youtube.com/watch?v=GaPBuGbD9_4

Petter Buhagen: on 26.10.2010

Det jeg er interessert i å høre er hva som egentlig skjedde da menneskene flyttet på seg, og traff nye mennesker på et nytt sted. Hva skjedde egentlig med folkene, og hva skjedde med stedet?

Jeg var på festen IRL og merket ikke noe spesiell forskjell på samtalene folk hadde, eller måten de forholdt seg til hverandre på i forhold til en vanlig festkontekst. Personlig hadde jeg det hyggelig på festen, men det betyr ikke at jeg synes arrangementet var spesielt interessant som kunstprosjekt. De presenterte intensjonene for Festen var såpass basert på den digitale teknologien, og når den ikke fungerer, kan man sammenligne det med en videoinstallasjon hvor videoen ikke virker. Når folk stiller seg på bakbeina og bagatelliserer dette faktumet, blir det veldig lite givende å diskutere.

På websida står det at "Festen er et sosialt eksperiment, hvor vi undersøker om det finnes andre måter å ta opp et interessant tema på enn å lage debatt, folkemøte eller workshop." Hva ble konklusjonen her? Var Festen et egnet arrangement for å ta opp det interessante temaet (migrasjon?)?

PS. Kjipt at denne tråden ble basert på å henge seg opp i uvesentlige detaljer. Vennligst diskutér saken, og spar uvesentlighetene til forumet på en eller annen idiotisk nettavis.

Sara Noelani Müller: on 26.10.2010

ja det vill absolutt være fint med en tekst skrevet av noen som var på festen IRL også!

marit k flåtter: on 26.10.2010

At Festen flopper der den har sjangs til å tilføre noe relevant (som jo også utifra informasjon om Festen har vært en målsetning) er synd også for oss som har visst interesse for prosjektet. Fra nettsiden: "...i praksis vil dette si at alle deltagere i |Festen| er like viktige deltagere i de kulturelle prosessene som Samtidslaboratoriet skal drøfte, og slik er det også i det samfunnet som |Festen| skal være en eksperimentell speiling av. Det er oss bekjent første gang dette er gjort i en slik skala."

I analyse av konseptet Festen ville det vært ignorant av en skribent å ikke omtale ulike former for visuell retorikk, når det omtalte prosjektet er sjangeroverskridene. Det er for eksempel interessant hvordan ulike visuelle utrykk eller/og kommunikasjon spiller på illusjonen av engasjement for å inkludere, eller bevege publikummere. Noe arrangørene med sin bakgrunn potensielt skulle kunne spille på, slik jeg allerede har vært inne på i teksten.

Peter Buhagen etterlyser i innlegget sitt en konklusjon da heller ikke han etter å ha oppsøkt Festen IRL, har sett en sammenheng mellom arrangementet og tematikken. Men kanskje noen som har vært involvert i Samtidslaboratorium II kan formidle en annen oppfatning om forholdet mellom intensjon og gjennomføring.

anne helga henning: on 26.10.2010

Har ikke lest hele tråden, men har likevel lyst til å komme med en kommentar:
Kunne det vært gjort noen form for observasjon / dokumentasjon som hadde ført til et etterarbeid som kunne forløst noen av de intensjonene FESTEN hadde?
Virkelig gått inn i den stedspesifikke og sosiale materien som var der....
For det var jo en god del av det FESTEN ønsket å undersøke som det hadde vært interessant å sett som et kunstprosjekt.
Slik det var opplevde jeg vel at konseptet sviktet i forhold til tillten til hva som kunne oppleves i forhold til livestreaming.
Neste gang??

Per Kristian Nygård: on 26.10.2010

Samtidslaboratorium II
Peter Buhagen er her inne på essensen av kritikken i Marit Flåtters kommentar – Festen har enkelt og greit problemer med å legitimere seg som kunstprosjekt. Festens funksjon som samtidslaboratorium er for lite diskutert.
Om Festen, skal “fylle en funksjon som brobygger mellom samfunnet og kunstlivet, ved å gjennomføre arrangementer hvor aktuelle tema blir belyst blant annet ved hjelp av kunst” så holder ikke konseptet høy nok kvalitet.

Påstanden om at det handler om migrasjon faller på sin egen urimelighet. Festen hadde lite med hva som skjer når folk flytter på seg eller “treffer nye steder” – like lite som en pub til pub runde har det. I en sånn diskurs kunne like godt kolonitiden, det post-koloniale eller urbansiering, eller feks steder som flyplasser blitt tatt fram.

Festen arbeidsgruppe og dens samarbeidspartnere består av kompetente folk, hvis med sine navn og profesjoner er med å legitimere prosjektet, og forankre det som kunst.

Hva Festen kan eller har tilført som samtidslabratorium er fortsatt uklart. Det synes å falle på de fleste punkter det skisser opp på nettstedet. Det feiler som et sted for “for nytenkning, uventede innfallsvinkler og kreative tilnærminger til dagsaktuelle debatter” Det faller som en “uavhengig og uforutsigbar tenketank for samfunnsspørsmål” Den synes også å feile som en “parallell, ‘horisontal’ felleshandlig som er løsrevet fra hierarkiske strukturer.”

Ideen om å danse seg inn i kunsthistorien skal jeg la stå ukommentert.

Per Kristian Nygård

Cathrine Dahl: on 27.10.2010

Anonym (25.10) sier at det var kjedelig lesning og at Marit Flotter kun skriver det alle tenker, og at det derfor ikke er noe vits å skrive det. Allikevel kan jeg se av innlegget til anonym et ansikt rødmussete av sinne og hender som skjelver av opphisselse. Det vitner om en kritikk som engasjerer og skaper diskusjon, noe jeg sitter og smiler fra øre til øre av. Det finnes håp i Trondheim. Elsker det!!!

Cathrine Dahl: on 27.10.2010

Kari Kirvesniemi: on 27.10.2010

Det var aldri meningen å forholde seg anonym, noe jeg beklaget meg med i tidligere innlegg her. Jeg prøver heller ikke å forsvare Festen, noe jeg også har uttalt flere ganger. Det jeg siktet til var at det ikke ble kommentert noe om de faktiske innslagene på Festen, og at det vises i den første posten som ble skrevet at forfatteren hadde bestemt seg for å slakte Festen på forhånd. Det kom opp twittermeldinger om at hun satt og slaktet Festen på selve Festen, hun var også usaklig med å vise til Ståle Gerhardsen tidligere jobber som designer og innen markedsføring, og kalte en annen markedsføring for skitten. Kan dette kanskje fortelle oss at hun slaktet dette prosjektet på forhånd? Og finnes det noen mulighet for å innrømme det? Det må være lov å være uenig. Tror ikke jeg skrev innlegget rødsprengt, men det må da være bedre å være rødsprengt enn grønn av misunnelse, da jeg ikke så et ord av hverken positivitet eller åpenhet i hennes første post. Det som ER fint derimot, er at det førte til debatt, og at flere etterhvert heiv seg på diskusjonen, og den ble til tider saklig OG usaklig (Caps Lock er en fin erstatter for kursiv). Jeg har ennå ikke bestemt meg for å mene noenting angående Festen, men at det var jobbet med, vistes godt. Kanskje det kunne fått mer respekt om Marianne Aulie hadde twittret inn et nakenbilde, ikke vet jeg.

marit k flåtter: on 28.10.2010

takker alle for meningsutvekslingen. Interessante innspill på kommentaren og Festen.
Avrunder for min del, noe uformelt, med "back to the future teknikk" -snutten:

http://www.youtube.com/watch?v=-z4iw8Ppo1o

Gjenstår å se om vi som Anne Helga Henning er inne på, får se en offentlig versjon, rapport, fra Samtidslaboratorium II.

Marit

Jon-Arild Johansen: on 02.11.2010

En liten kommentar her, siden det jeg sendte inn til Adressa ikke kom med i oppslaget på lørdag: Det kommer absolutt et etterarbeid i kjølvannet av |Festen|, forhåpentligvis får vi det til i trykt format, men hvis ikke så kommer det på nett. Der kommer vi til å samle både tanker fra forarbeidet, erfaringer fra gjennomføringen og tilbakemeldinger og vurderinger i etterkant av |Festen|, så får vi se hvor det tar oss.

Takk for en avslørende kritikk og en interessant diskusjon etterpå. Og takk for |Festen| så langt!

Jon